Den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen som skulle komme med forslag til hvilke krav som skal stilles til pedagogisk kompetanse ved ansettelser og opprykk til stillingskategoriene professor og førsteamanuensis, leverte sine anbefalinger til kunnskapsminister Henrik Asheim 14. november.
Arbeidsgruppens har utformet forslag til forskriftsformuleringer om krav til utdanningsfaglig kompetanse for ansettelse i førsteamanuensisstilling og ansettelse/opprykk til professorstilling. Gruppen har også utarbeidet forslag til høringsnotat.
Professor Gunnar Grepperud ved Result var en av de tre medlemmene i det hurtigarbeidende utvalget. Gunnar Grepperud kommenterer arbeidsgruppens innstilling og forslag slik:
Oppdraget fokuserer på to ulike forhold:
- En klargjøring av hva såkalt pedagogisk basiskompetanse som grunnlag for tilsetting skal omfatte
- En viss differensiering av den samme basiskompetansen mellom førsteamanuensis og professor.
Når det gjelder klargjøring av den pedagogiske basiskompetansen som er felles for begge stillingskategoriene har arbeidsgruppen vektlagt at det som skal utvikles og dokumenteres grunnleggende ferdigheter knyttet til det å planlegge, gjennomføre, vurdere og utvikle sin undervisning og veiledning. Vi har bevisst valgt å unngå pedagogikkbegrepet i vårt forslag fordi vi ønsker å tydeliggjøre de grunnleggende kvalifikasjonenes praktiske forankring og for å unngå en for sterk assosiasjon til universitetspedagogikk som fagområde siden dette forstås og vurderes noe forskjellig i fagmiljøene. Arbeidsgruppen valgte derfor også å erstatte formuleringen «pedagogisk basiskompetanse» med «grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning».
I akademia i dag stilles det strengere krav til forskerkompetanse til professorstilling enn til førsteamanuensisstilling. I dagens forskrift Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er kravene til pedagogisk kompetanse lik for disse to stillingskategoriene, og generelt er kravene som stilles til dokumentert pedagogisk kompetanse for vage. Forskriften stiller ikke tydelige minstekrav og det stilles heller ikke krav om dokumentert progresjon mellom stillingsnivåene.
Kunnskapsdepartementet mener denne forskjellen mellom krav til forsker- og undervisningskompetanse bidrar til å undergrave likestillingen mellom forskning og undervisning i akademia og har ønsket at det stilles noe mer omfattende krav til pedagogisk kompetanse for professornivået. En slik differensiering mellom stillingene er for øvrig noe de fleste nasjonale fagråd allerede har vedtatt. I tillegg til de krav som stilles til undervisnings- og veilederkompetanse for førsteamanuensis, foreslår arbeidsgruppen derfor at det til professorstillingen stilles følgende krav til kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid, bred erfaring med veiledning fortrinnsvis både på master- og ph.d.-nivå og deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet ved egen institusjon og/eller i fagfellesskap.
Kvalifikasjonene skal dokumenteres i form av en samlet og systematisk fremstilling og etter en mal som bestemmes nærmere av den enkelte utdanningsinstitusjon. UiT har siden 2008 stilt krav om at pedagogiske kompetanse skal dokumenteres gjennom «pedagogisk mappe». Mappen stiller klare krav til oppbygging og tematisering. Arbeidsgruppen mener at «pedagogisk mappe» kan forstås på (minst) to måter, dels som synonymt med «systematisk dokumentasjon», dels som betegnelse på en systematisk dokumentasjon som følger bestemte kriterier og krav slik det for eksempel kommer til uttrykk ved UiT. For å unngå mulige misforståelser og sammenblandinger har arbeidsgruppen derfor valgt ikke å anvende betegnelsen «pedagogisk mappe» i forslaget til forskriftstekst. Dette er også gjort for å åpne opp for andre gode dokumentasjonsformer. Uansett er det viktig at utdanningsinstitusjonene etablerer klare og entydige krav til form og innhold i dokumentasjonen og at denne bygger på krav og kriterier som gjør dokumentasjonen mulig.
I løpet av arbeidsgruppens oppdrag avdekket vi behov for å supplere § 1-1 i dagens forskrift slik at det sikres at alle høyere utdanningsinstitusjoner utvikler og vedtar utfyllende krav til grunnleggende kvalifikasjoner innen undervisning og veiledning. I forslaget foreslår vi følgende: Alle utdanningsinstitusjoner skal utvikle nærmere kriterier for ansattes undervisningskompetanse og hvordan denne skal dokumenteres. Arbeidsgruppen mener dette må gjørs for at man ved den enkelte høyere utdanningsinstitusjon har en felles referanseramme for vurdering undervisnings- og veiledningskompetansen.
Hva skjer videre? Forslaget fra arbeidsgruppen gir grunnlag for en prosess med høringsrunde og forskriftsendring. Departementet planlegger at høringsrunden vil starte en gang på nyåret.