De siste årene har ledelse av studieprogrammer kommet stadig mer fokus som grunnlag for utvikling og forbedring av undervisning. I stortingstingsmelding 16, Kultur for kvalitet i høyere utdanning, skriver regjeringen at man forventer at studieprogramledelse har et tydelig mandat og tilstrekkelig strategisk handlingsrom til å sørge for helhet og sammenheng i studieprogrammene. Ikke bare er rollen tillagt større betydning, det er også et klart ønske om å dreie denne rollen og funksjonen mer i retning av pedagogisk utvikling.
Gunnar Grepperud, Ådne Danielsen og Frank Holen ved Result har på oppdrag av Avdeling for utdanning, UTA, skrevet en rapport om utdanningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet: Ledelse av studieprogrammer; Erfaringer og utfordringer. Rapporten bygger på en kartlegging UTA gjennomførte høsten 2012 og på samtaler og intervju med ledere og studieprogramledere i perioden 2013-2015. I rapporten oppsummeres og drøftes erfaringer med tre modeller for studieprogramledelse ved UiT:
- Programstyre med oppnevnt programstyreleder,
- Programstyre med instituttleder som programstyreleder
- Studieledermodellen
Hvilken modell som er valgt varierer, både innen og mellom fakultetene. Studieledermodellen finner man særlig blant de store og til dels komplekse profesjonsfagene, mens programstyremodellen dekker mer disiplinære programmer, inklusive flerfaglige og tverrfaglige emner. Valg av modell synes primært å henge sammen med tradisjon eller praktiske forhold. Mange peker et behov for tydeligere ledelse koblet til funksjonen.
Tre hovedoppgaver går igjen i alle tre modeller: utvikle helhet og sammenheng mellom delene/delemnene, evaluering og kvalitetsutvikling og internasjonalisering/utveksling i programmet. Resultatene viser at det, uansett modell, er drifts- og administrasjonsoppgaver som dominerer. Det er lite å gjenfinne av pedagogisk ledelse både når det gjelder hvilke oppgaver som løses og hvordan de løses.
Ut fra de erfaringer som er gjort og ønsket om en studieprogramledelse med en langt sterkere utviklingsprofil, avsluttes rapporten med syv hovedforslag:
- UiT bør foreta en klargjøring av studieprogramledelsens rolle og funksjon
- Dagens modeller må justeres, videreutvikles eller erstattes
- Det må etablere bedre samhandling mellom programledelsesnivå og nivåene over
- Det er nødvendig å se nærmere på rekruttering og rammer for studieprogramledelse og ledere
- Det bør etableres et kvalifikasjonsprogram for nye og kommende studieprogramledere. Det bør etableres et aksjonsrettet utviklingsprogram for etablerte studieledere/programstyreledere Dette bør ses i sammenheng og kanskje kobles sammen med kvalifikasjons-/utviklingsprogrammer for andre ledergrupper/nivåer.
- Det bør iverksettes til dels radikale modellforsøk for å finne fram til andre og bedre løsninger på studieprogramledelse, for eksempel i form av selvstyrte team
- Den videre utviklingen av studieprogramledelse bør ledes, og følges opp, av 1-2 vitenskapelige stillinger, enten tilsatt ved Result/UB, ISV/HSL eller HHS/BFE (altså koblet til sentrale fagmiljøer der ledelse, organisasjon og styring er temaområder)
Du kan lese rapporten her: Rapport om utdanningsledelse ved UiT