Forum Rolex, EPFL
MOOC (Massive Open Online Courses) er i vinden. EMOOCs 2014, den andre europeiske MOOC-konferansen gikk av stabelen 10-12 februar i Lausanne i Sveits. Av de nærmere 500 deltakerne var hele 30 fra Norge, deriblant to av oss fra RESULT. Det er med andre ord tydelig at interessen for massive, åpne, nettbaserte kurs er stor her til lands. Foreløpig har norske universiteter og høyskoler kun produsert en håndfull MOOCer, så det var med åpne, nysgjerrige sinn vi inntok École Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL) for å ta MOOC-Europa på pulsen.
MOOC-bølgen tok for alvor av i 2012, anført av store amerikanske universiteter som Stanford, Harvard og MIT. MOOC som idé ble lansert som et ledd i demokratiseringen av høyere utdanning; vi snakker kurs på universitetsnivå som er åpne for absolutt alle som har nettilgang. I land som USA der høyere utdanning koster flesk representerer MOOC et fabelaktig tilbud for grupper som av sosiale og økonomiske årsaker faller utenfor. Null skolepenger, lær der du er, bruk den tiden du måtte ha til rådighet. I løpet av fjoråret fikk europeiske universiteter øynene opp for fenomenet og MOOCene spretter nå opp som paddehatter, spesielt i de vestlige delene av Europa. MOOC har blitt big business.
Globalt sett snakker man om “the digital divide” og de store institusjonenes innflytelse innenfor høyere utdanning som sektor. Demokratiseringsidéen til tross, framveksten av MOOC vil nok ikke bidra til å rette opp i denne skjevheten. De største universitetene har også de største ressursene for å generere innhold. Man har produksjonsmidler mindre universiteter og organisasjoner bare kan drømme om, og kan som sådan produsere MOOCs på løpende bånd. Pierre Dillenbourg, som er ansvarlig for den såkalte MOOC-fabrikken ved EPFL, la i sin entusiastiske og morsomme åpningstale for dagen en klokkertro på MOOCens betydning for å øke tilgjengeligheten av høyere utdanning. Men, man kommer likevel ikke utenom det faktum at små institusjoner ikke har nubbesjans til å stille opp mot Harvard, MIT og deres like. Det er med andre ord ikke snakk om en retningsendring i høyere utdanning; heller en forflytning av kapital. Vi har altså fremdeles det samme innholdet og den samme dagsordenen satt av de samme aktørene. I en påfølgende tale ga Patrick Aebischer, rektor ved EPFL, oss sitt perspektiv på MOOC-produksjonen ved sin institusjon. Han ga oss en fin redegjørelse av evolusjonsprosessen fra e-læring til MOOC og hvordan de amerikanske universitetene har ryddet vei for nåværende MOOC-initiativer. Aebischer bemerket også at Europa og EU har en utfordring med at de ulike landene lager sine egne MOOC-plattformer, noe som kan hindre vekst gjennom samarbeid. Noen europeiske universiteter har også inngått samarbeid med amerikanske plattformer, blant annet EdX, og dette har ført til det Aebischer kaller en viss “regionsforskyvning” i akademia.
Vi ser også at utviklingen i MOOC-verdenen går i retning av at MOOCer basert på samarbeidslæring (cMOOC) blir skjøvet mer og mer i skyggen av de store MOOCene som er bygd over en mer tradisjonell behavioristisk lest (xMOOC). Dette er igjen et eksempel på hvordan de små må vike for de store, eller hvordan det skalerbare formatet tar over for den mer lokale, skreddersydde varianten. Med unntak av et par fin-fine innlegg som omhandlet cMOOC var konferansen i stor grad dominert av xMOOC, med fokus på problemstillinger rundt plattformtilbydere og produksjonskvalitet og –kostnad.
Det hersker enighet om at MOOC bør anses som et overgangsfenomen som peker i retning av et fremtidig læringslandskap. Men for øyeblikket betyr MOOC som begrep ulike ting for ulike folk. Diskusjonen er en sammenblanding av læringskontekster, studentgrupper og pedagogiske perspektiv. Gerhard Fischer fra University of Colorado bemerket i sitt innlegg at de fleste refleksjonene rundt MOOC ser ut til å være basert på økonomiske og teknologiske perspektiver, og ikke på læring som vitenskap. Hans inntrykk var at de største MOOCene vektlegger “learning about” og ikke “learning to be”. For oss på RESULT er nok innfallsvinkelen litt annerledes enn for de store europeiske og amerikanske institusjonene. Vi tilhører et relativt lite universitet i et land der utdanning er gratis. For oss er det først og fremst interessant å se på hva slags innvirkning åpne nettbaserte kurs har på læring i høyere utdanning, livslang læring og ikke minst hvilke pedagogiske virkemidler som kan tas i bruk for å legge til rette for læring. Dette var noe som fikk relativt lite oppmerksomhet på EMOOCs 2014, så her er det definitivt en jobb å gjøre!