Utforming og anvendelse av klikkerspørsmål

Å berede grunnen

Før man utsetter studenter for klikkere og klikkerspørsmål kan det være lurt å berede grunnen litt. Å forberede studentene. Selv om de fleste studenter opplever klikkerspørsmål som et positivt innslag i undervisningsøkten, kan innføringen lettes ved å vie litt tid til å begrunne bruken av dem. Ikke alle studenter vil være like overbevist om nytten av klikkere i utgangspunktet. Særlig hvis de er godt vant til å være passive tilhørere i undervisningsøkter. Derfor bør man som lærer kunne begrunne bruken overfor seg selv og studentene, og bruke litt tid på å forklare hva som skal foregå, og ikke minst, hvordan studentene må forholde seg for å få best mulig utbytte. Å legge litt ekstra vekt på nødvendigheten av å behandle hverandre med høflighet og respekt kan også kaste av seg. Forankring i kollegium og ledelse. Å kaste seg ut i forsøk med nye undervisningsformer kan kreve et visst mot, særlig hvis man opplever å skille seg ut i eget kollegium med sin interesse og eventyrlyst. Det kan være en god idé å legge frem og drøfte sine planer for utprøving av studentresponssystemer med studieleder/programstyre, for å unngå misforståelser og være sikker på støtte. I tillegg bør det vurderes om omfanget på de endringene man ønsker å gjøre er så stort at det krever revisjon av emneplanen. Læringsutbyttebeskrivelser. Bruken av studentresponssystem kan (bør?) også forankres i gjeldende læringsutbyttebeskrivelser på både studieplan- og emnenivå. Gode læringsutbyttebeskrivelser vil ofte omfatte et spenn av ulike kompetanser, og kan i seg selv være en fin inspirasjon til å utforme gode klikkerspørsmål. Dette kommer vi inn på i videoforelesningen og oversikten over spørsmålstyper på neste side.

Ulike formål med klikkerspørsmål

Gode klikkerspørsmål kan utrette mye godt. Å opprettholde fokusert oppmerksomhet når man selv er passiv er utfordrende over lengre tid. Avbrudd med klikkerspørsmål kan bidra til å «tilbakestille» konsentrasjonen i en krevende forelesningsøkt. I tillegg vil bare det å måtte ta stilling til et spørsmål kunne tvinge frem en interaksjon med lærestoffet som det går an, bevisst eller ubevisst, å lure seg unna i en mer passiv tilhørerrolle. Men kanskje kommer studentresponssystemene til sin fulleste rett når de utnyttes som verktøy til å skape diskusjon og muligheter for tilbakemelding. Å måtte begrunne eller argumentere for sitt standpunkt (sitt valg av klikkerrespons) stimulerer til dypere kognitiv bearbeiding av begrepet eller problemet spørsmålet omhandler. I all hovedsak er det to måter å gjennomføre SRS-relaterte diskusjoner på. Plenumsdiskusjoner. I plenumsdiskusjoner er det vanlig at læreren ber studentene om å begrunne sine valg av klikkerrespons. Merk at slike diskusjoner kan fungere både som forberedelse til å avgi svar med klikkeren og som oppfølging av en kjent svardistribusjon. For hvert svaralternativ kan man be om å få høre fra noen som mener at det er det rette alternativet. Alternativt (heh…) kan man be studentene foreslå rimelige grunner til hvert av alternativene uavhengig av hva de har svart eller har tenkt å svare. Dette kan gjøre det litt lettere for flere å bidra, siden de da slipper å avsløre sitt eget svar. Dersom diskusjonen gjøres som en oppfølging til allerede avgitte svar, så kan man be studentene avgi svar på nytt til det samme spørsmålet. Ofte vil man da se at svardistribusjonen har endret seg som følge av diskusjonen. Dette forutsetter selvsagt at fasiten til spørsmålet ikke er kjent for studentene enda. Gruppediskusjoner. Strukturen på sekvenser med spørmsål og diskusjon i gruppediskusjoner kan være ganske lik den i plenumsdiskusjoner. Den opplagte forskjellen er at studentene diskuterer i par eller mindre grupper. Dette kan bidra til å sikre at flere studenter faktisk tør å ta ordet. Samtidig gir det anledning for læreren til å «luske» litt rundt og kasnkje blande seg litt inn i noen av diskusjonene. Men fordi lærer da ikke direkte styrer diskusjonen selv, så er det spesielt viktig å gi tydelige instrukser til studentene om hvordan diskusjonen skal foregå. En vanlig variant av SRS-relatert gruppediskusjon er å sette sammen par eller grupper som har svart forskjellig på et klikkerspørsmål. Oppdraget for diskusjonen kan da være å overbevise hverandre om at man har svart rett. Igjen forutsetter dette selvsagt at fasiten er ukjent, og igjen kan slik diskusjon følges opp med nye klikkerrespons på det samme spørsmålet. Formativ vurdering. Det er også mulig å anvende klikkerspørsmål til få et inntrykk av om studentene oppnår formulerte læringsmål. Setter man sammen en rekke klikkerspørsmål til lengre quizer eller prøver, øker påliteligheten i slike vurderinger. Slike prøver kan administreres noen ganger i semesteret. Resultatene av dem kan gi lærer verdifull informasjon om hva studentene mestrer bra og mindre bra, og kan dermed gi grunnlag for å justere planlagt undervisning for bedre å møte studentenes behov. En del responssystemer tillater også at man identifiserer den enkelte students responser. I mindre grupper, og der kapasiteten tillater det, kan dette gi grunnlag for målrettet individuell veiledning.