Bruk av samisk i dag
Saemien gïeleåtnoe daaj biejjiej
Samisk språk brukes i dag i alle samfunnsområder, ikke bare i private sammenhenger. Vi legger godt merke til det når samiske språk brukes i nasjonale medier eller på veiskilt langs E6. For den enkelte, og for de samiske samfunnene, er det også betydningsfullt at samisk brukes i media, og i offentlig og privat næringsliv. Ved å bruke samisk på alle områder får samene delta i samfunnslivet på sitt språk, samtidig som samiske språk styrkes.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Innhold
Samisk som samfunnsbærende språk
Til tross for fornorskningspolitikken har samiske språk overlevd og er i dag et av de viktigste uttrykkene for samisk identitet og tilhørighet til samisk kultur. En sentral oppgave for dagens språkpolitikk er derfor å bidra til å vitalisere de samiske språkene, altså styrke dem slik at de kan være samfunnsbærende språk for Sápmi/Sábme/Saepmie.
At samisk skal være samfunnsbærende innebærer blant annet at barn kan gå på skole der samisk er undervisningsspråket, at ungdom og voksne kan ta høyere utdanning på samisk, at samisk kan brukes i det politiske arbeidet, og at det finnes samiskspråklige medier, kulturliv og velferdstilbud. Kort sagt er tanken at samisk kan være et bruksspråk for alle deler av samfunnslivet, og ikke bare i det private liv. Disse møteplassene er også viktig for at språket blir styrket og for at flere får mulighet til å ta språket i bruk. Flere steder i landet finnes også samiske språksentre, hvor målet er å synliggjøre samisk språk og bidra til at samisk språk styrkes og utvikles.
Identitet i endring
Identitet sier noe om hvordan en person ser seg selv og om hvordan den ser seg som en del av en større gruppe. Samers identitet finnes i like mange versjoner som det finnes samer, og hva som er viktig for en persons identitet er kanskje mindre viktig for en annens.
Foto: Creative Commons
Samiskspråklig skolegang
I fornorskningstida ble samisk språk sett på som et hinder for å lykkes i skolen og senere i samfunnet. Denne tankegangen har snudd, og fra 1960-tallet har det vært mulig for elever å ha undervisning på samisk i skolen. Et helhetlig samiskspråklig utdanningstilbud kom i 1997 da det ble mulig for elever å ha samisk som undervisningsspråk i alle fag. Parallelt med at myndighetene lanserte et nytt læreplanverk for grunnskolen (Læreplanverket 1997, L97), ble det også lansert et samisk læreplanverk, L97S. Denne praksisen er videreført og videreutvikla med Kunnskapsløftet. Den samiske læreplanen brukes primært i skoler innenfor det samiske forvaltningsområdet, og i enkelte samiskklasser utenfor forvaltningsområdet.
Å lære fag på samisk har stor betydning for den enkelte elev som med dette får bruke sitt daglige språk for å lære. For samfunnet rundt betyr det at nye generasjoner vokser opp med et fagspråk som er et godt grunnlag for videre skolegang og arbeidsliv på samisk.
Samisk barne-TV
På 1970-tallet gikk serien Ante på NRK, og gjennom seks episoder fikk seerne følge samegutten Ante og hvordan han strever med å passe inn i norsk skole. TV-serien ble en stor suksess og bidro til å gjøre situasjonen til mange samiske barn under fornorskninga kjent for hele Norge. I 1991 begynte NRK å sende samisk barne-tv, Mánaid-TV, på månedlig basis. Etter dette har det samiskspråklige medietilbudet til barn blitt mer omfattende. Økt og variert medietilbud i alle aldersgrupper er en viktig utvidelse av arenaer for både bruk og utviklingen av samiske språk. Samisk barne-tv har utvilsomt hatt betydning i arbeidet med å styrke samiske barns språklige selvfølelse.
Media
Samisk media har en lang historie, og i dag spenner det alt fra barne-tv til daglige nyhetssendinger på TV, ungdomsmagasiner og samiskspråklige podcaster, og er stadig under utvikling.
Relevante lenker
- «Tromsø i språkpolitisk og semiotisk utakt med seg sjølv» (Johansen, 2011)
- «Vil lære barna hjertespråket» (Jakobsen, 2018)
- «Samiske medier for barn og ungdom» (Rasmussen, 2016)
- «Språkpolitikk og (u)synleggjering i det semiotiske landskapet på Universitetet i Tromsø» (Johansen og Bull, 2012)
- Freia melkesjokolade synliggjør samisk språk
Samiske veiskilt
Å ta i bruk samiske stedsnavn på veiskilt har ikke vært uten kontroverser. En konflikt som fikk mye oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt er konflikten rundet det samiske navnet på kommuneskiltene i Gáivuotna/Kåfjord/Kaivuono i Troms/Romsa. Skiltene ble satt opp på 1990-tallet i forbindelse med at Gáivuotna ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Motstanderne av de tospråklige skiltene med kommunenavnet på både samisk og norsk mente at dette var å gå for langt. Frykten var at skiltene ville identifisere alle innbyggerne som samiske. Forsvarerne mente at de nye skiltene var et viktig grep for å synliggjøre Gáivuotna som samisk.
I 2001 satte teatergruppa Totalteateret opp stykket Siste kveld med mamma, som omhandler fornorskninga i sjøsamiske miljøer. Sangen Skiltskytter fra stykket tar for seg nettopp skiltskytinga i Gáivuotna på 1990-tallet. Du kan se video fra forestillingen her.
I dag er kommuneskiltene skrevet på samisk, norsk og kvensk i Gáivuotna.
