Utdanning for utvikling. Studie- og læringssentrenes rolle og funksjon.

Ansvarlige:
Professor Gunnar Grepperud, RESULT
Førsteamanuensis Ådne Danielsen, RESULT
Dosent Gunilla Roos, Pedagogiska Institutionen, Uppsala Universitet.

Prosjektet er finansiert med forskningsmidler fra Tromsø forskningsstiftelse.

Formålet med forskningsprosjektet er å øke kunnskapen om hvordan lokalsamfunn i norske og svenske distrikter (gläsbygder) arbeider med kompetanserelaterte utfordringer. Fokus rettes primært mot arbeidet med å kvalifisere egne innbyggere til det lokale arbeidsliv. Kompetansemessig sliter distriktene med rekruttering og utvikling av kompetent arbeidskraft. Samtidig som behovet for kvalifisert arbeidskraft både i privat og offentlig sektor øker, opplever mange kommuner og regioner stadig sterkere konkurranse om den samme arbeidskraften.  Av den grunn legges det stor vekt på å kvalifisere egne innbyggere, spesielt på høyere utdannings nivå.

Ett av de tiltakene som har vært satt inn for å møte disse utfordringene er etablering av såkalte lokale/regionale studie- og læringssentra. Slike virksomheter ser vi stadig flere av, både i Norge og Sverige. Dette er virksomheter som nettopp arbeider med å tilrettelegge for at høyere utdanning skal kunne tas der folk lever og har sitt daglige virke. Slike studie- og læringssentra har vokst fram siden midten på 1980-tallet, og utgjør i dag en viktig del av lokale kompetanselandskap for voksne.

I forskningsprosjektet “Utdanning for utvikling” analyseres disse studie- og læringssentrene ut fra tre perspektiv:

  • Hva forklarer framveksten av studie- og læringssentra i Norge og Sverige?
  • Hvordan har utkantkommuner i Norge og Sverige utviklet seg med hensyn til utdanningsnivå, næring og demografi?
  • Hvordan forstår studie- og læringssentra sin rolle, hvordan arbeider de og hvilke utfordringer står de overfor?

I tillegg til et statistisk grunnlag baserer empirien seg på intervjuer med 14 studie- og læringssentra som til sammen dekker 21 kommuner. 12 av kommunene er svenske. Disse ligger i Norrbottens-, Västernorrlands- og Jämtlands län. De er organisert i det svenske kommunalforbundet  ”Akademi Norr”.  I Norge har vi sett nærmere på Studiesenter Nord-Troms som samlet består av i alt 5 kommuner i denne regionen. Studiesenteret har sin administrasjon på Storslett i Nordreisa kommune. De 3 øvrige norske kommunene befinner seg i Hadelandsregionen i Oppland fylke, der studiesenteret “Karrieresenteret OPUS Hadeland” er felles overbygging.

 

Utgitte og planlagte publikasjoner i tilknytning prosjektet:

Danielsen, Ådne. & Grepperud, Gunnar (2013): Det er for seint å snyte seg når nesa er borte – om betydningen av kompetanseutviklingsstrategier i distriktssamfunn. Bladet Nordlys,s.3

Grepperud,Gunnar. & Danielsen, Ådne (2012): Lokale studiesentra – ny plante i den nordnorske kompetansefloraen. I Hvor går Nord-Norge? Et institusjonelt perspektiv på folk og landsdel. Orkana Forlag, s. 137-156

Danielsen, Ådne. & Grepperud, Gunnar (2012): Regionenes kamp om kompetansen- et nordnorsk eksempel. I Hvor går Nord-Norge? Et institusjonelt perspektiv på folk og landsdel. Orkana Forlag, s.245-258

I tillegg publiseres 3 rapporter våren 2014.

 

Annen relevant litteratur om studie- og læringssentra, høyere utdanning og livslang læring:

Roos, Gunilla, Dahllöf, Urban & Baumgarten, Maud(2000): Studiecentra i samverkan om högre utbildning i Hälsingland. En studie om tilgänglighet i kommunalt perspektiv. Bollnäs;Hälsingland.

Grepperud, Gunnar & Thomsen, Terje (2001): Vilkår for et regionalt utdanningsløft. U-vett, Universitetet i Tromsø

Roos, G. (2002): Nya studerande. Studerande vid studiecentra i Hälsingland läsåret 1997/98. Studiecentra Hälsingland. Rapport nr. 5.

Grepperud, Gunnar (2005a): Fleksibel utdanning på universitets- og høgskolenivå: Bakgrunn begrep og utviklingstrekk. Bind 1. Tromsø, Universitetet i Tromsø.

Grepperud, Gunnar. (2005b). Fleksibel utdanning på universitets- og høgskolenivå: Fleksibel utdanning som praksis. Bind 2. Tromsø, Universitetet i Tromsø.

Grepperud, Gunnar. (2005c). Fleksibel utdanning på universitets- og høgskolenivå: Fleksibel utdanning som utfordring. Bind 3. Tromsø, Universitetet i Tromsø.

Grepperud, Gunnar (2007): ”Kunnskap skal styra rike og land ..”: Livslang læring i høyere utdanning. Oslo. Gyldendal akademisk.

Roos, G. og Grepperud, G. (2007). Leva och lära i Hälsingland .Studiecentra i Hälsingland. Rapport nr.7.

Roos, G. og Rydningen, A. (2007). Samarbeid om stabil tilgang til høgere utdanning i Øst-Finnmark. Utredning for styret ved Universitetet i Tromsø. Universitetet i Tromsø, U-vett.

Roos, G. og Grepperud, G. (2008). Regional kompetanseutvikling sett frå regionene. Samtaler med sentrale aktører i Nord- og Midt-Gudbrandsdal. Notat til “Prosjekt kompetansemotor” (upublisert). Lillehammer, Oppland fylkeskommune.

Grepperud, Gunnar, Bergersen, Berith., Johansen, Odd Einar. og Sæhle, Geir. (2010): Kunnskapssamfunnet: Hva vil vi med voksnes kvalifisering? Oslo, Gyldendal akademisk.

Roos, Gunilla & Grepperud,Gunnar (2010): Tredje vågens studerande. U-vett, Universitetet i Tromsø

Danielsen, Ådne (2012): Rundt neste sving . en organisasjonsteoretisk analyse av studiesentre som i de og praksis. Doktoravhandling. UiT