Forskningsarbeid

Forskningsarbeid er en av hovedoppgavene til Result. Vi forsker på felter innenfor undervisning, læring og teknologi. Så langt det lar seg gjøre henter vi vårt empiriske grunnlag fra utdannings- og undervisningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. Result bistår også fakultet og institutt med større og mindre vurderingsoppgaver. Under presenteres noen av våre forskningsarbeid.

Educational Development in higher education
– a Scandinavian model?

This study will explore how three Scandinavian universities understand, identify and practice educational development to improve teaching and learning at meso and micro levels. Umeå Universality, Roskilde University and UiT The Arctic University of Norway are all established from 1965 to 1972 and are relatively young institutions. The lenses for analyzing will be according to and understanding of The Scholarship of Teaching and Learning (SoTL), undertaking educational development and educational research at different levels of the institutions. The study is based on semi-structured interviews with educational leaders at different levels carried out in the fall term 2014 and document analysis of strategic documents.

Contact person: Marit Allern

Ulike forutsetninger for utvikling av undervisning i høyere utdanning

Formålet med forskningsprosjektet er å utforske ulike forhold som kan ha betydning for utvikling av undervisning i høyere utdanning. Utvikling av undervisning dreier seg om å iverksette forskjellige tiltak for å forbedre undervisningen og dermed bidra til at studentene får bedre betingelser for læring. Gjennom en kvalitativ studie utforskes særlig to forhold som har betydning for utvikling av undervisning: kontekstuelle og individuelle forhold. Kontekstuelle forhold avgrenses til å gjelde fakultetet og institutter der en nylig vedtatt undervisningsstrategi skulle iverksettes. Dette studeres gjennom intervju med sentrale aktører om deres forståelse av betydningen undervisningsstrategien fikk for undervisningen. Med individuelle forhold menes universitetslærernes betydning for utvikling av undervisning, som utforskes gjennom implementeringen av en ny læringsaktivitet. Det empiriske grunnlaget bygger på observasjon og intervju med involverte lærere og studenter.

Kontaktperson: Ragnhild Sandvoll

Nettdiskusjoner som læringsaktivitet

Mange nettbaserte studietilbud legger til rette for at studenter skal diskutere faglige problemstillinger med medstudenter i nettbaserte diskusjonsforum. De fleste studietilbud legger vekt på at studenter skal utvikle evne til kritisk refleksjon. Hvordan bidrar nettdiskusjoner til studenters kompetanse knyttet til kritisk refleksjon. Prosjektet “Online discussions for better learning in higher education” forsøker å bidra til ny kunnskap om dette spørsmålet gjennom:
– drøfting av ulike rammeverk for å vurdere kritisk tenking
– analyser av faglige nettdiskusjoner i noen utvalgte nettstudier
– intervjuer med lærere

Kontaktperson: Jens Breivik

Faglig autoritet på vikende front? Didaktiske utfordringer i fleksibel høyere utdanning

De vitenskapelig ansatte får ofte en annen rolle som undervisere i nettbaserte studier enn på campus, de blir mer tilretteleggere og veiledere enn de blir formidlere av forskning fra et podium. Det overordnede spørsmålet i prosjektet er: Hvilken betydning har undervisernes forskningskompetanse og didaktiske kompetanse for studentenes læring og danning i nettbaserte studier? Fokuset ligger på underviserens didaktiske utfordringer i nettbaserte studier med hensyn til studentenes akademiske danning.

Kontaktperson: Mariann Solberg

Forskningsveiledning i ulike fagmiljø

Formålet med forskningsprosjektet er å innhente mer systematisk informasjon om hvordan forskningsveiledningen ved de enkelte fakulteter foregår. Vi har en antakelse om at veiledningen foregår på svært ulike måter innenfor ulike fagmiljø og ønsker å avdekke hva disse forskjellene eventuelt består i. Formålet med studien er å avdekke hvordan forskningsveiledning skjer, hvilken oppfølging og type støtte den enkelte kandidat får og hvorvidt forskningsveiledningen synes å følge spesifikke mønster knyttet til hvilke fakultet doktorgradsveiledningen er gitt ved. Prosjektet påbegynte fase I av datainnsamlingen i januar 2013. I dette prosjektet inngår ulike delprosjekt som nettbasert veiledning, veilederen og studentens perspektiver.

Kontaktperson: Trine Fossland

Forskningsbasert evaluering av ingeniørutdanning via “Y-veinord”

“Y-veienord” åpner for at søkere uten studiekompetanse, men med relevant fagbrev fra videregående opplæring, kan ta bachelor i ingeniørfag. Result har fått i oppdrag å evaluere dette studietilbudet, og gjennomfører evalueringen over en treårsperiode med oppstart høsten 2013. Evalueringen favner bredt, og vurderer y-vei-tilbudene i Narvik og Tromsø med søkelys på:
– bidrag til utvikling av kompetanse som næringsliv og offentlig sektor etterspør
– rekruttering til studiet, gjennomføring og resultater
– studietilbudenes faglige og pedagogiske kvalitet
– studentenes vurdering, studienes tilgjengelighet og kvalitet
Mer informasjon om prosjektet y-veinord finnes her: www.y-veinord.no

Kontaktperson: Øystein Lund

Utdanning for utvikling. Studie- og læringssentrenes rolle og funksjon.

Formålet med forskningsprosjektet er å få bedre innsyn i hvordan utkantkommuner og regioner møter sine kompetanseutfordringer. Forskningen tar utgangspunkt i fremveksten av lokale og regionale studie- og læringssentra i Sverige og Norge. Dette er virksomheter som arbeider med tilrettelegging av (primært) høyere utdanning på steder der muligheten for å ta slik utdanning er svært begrenset. Vi studerer hvordan slike studie- og læringssentra bidrar til utvikling og tilrettelegging for mer fleksible utdanningstilbud på høyere nivå i distriktene. Samarbeidspartnere er Senter for Karriere og arbeidsliv (UiT) og Uppsala Universitet.

Kontaktperson: Gunnar Grepperud

Digital kompetanseutvikling i PPU

Prosjektet ser på hvordan digital kompetanse vektlegges i opplæringen av PPU-studenter ved UiT. Rollemodeller er viktig for barns sosialisering. For at lærerstudentene i fremtiden skal være en sosialiseringsaktør i det digitale rom må de være digitalt kompetente.

Den politiske satsingen på IKT og digital kompetanse har fått kritikk fordi den ikke har vært tuftet på pedagogisk forskning og premisser. Prosjekt tar sikte på å belyse hvilke prosesser som bidrar til at lærerstudenter får den nødvendige kompetansen slik at de kan arbeide i tråd med Kunnskapsløftets krav om pedagogisk bruk av digitale verktøy.

Kontaktperson: Siri Sollied Madsen

Implementering av IKT og læring i norsk høyere utdanning: evaluering av Norgesuniversitetets virksomhet

I 2014 feiret Norgesuniversitetet (NUV) et «dobbeltjubileum» som ble markert med en konferanse i Oslo 4. og 5. november. Det var da 10 år siden ”nye” Norgesuniversitet ble etablert etter en fusjon mellom Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF) og (datidens) Norgesuniversitet. Sistnevnte var på fusjonstidspunktet en statlig enhet med forholdet mellom norsk høyere utdanning og arbeidslivet som hovedfokus. I forbindelse med konferansen ønsket NUV å få en gjennomgang og kommentar til egen virksomhet. Daglig leder henvendte seg i den sammenheng til Result med en forespørsel om å gjøre et slikt arbeid.

Kontaktperson:  Kine Dørum

Læringsutbytte og generell kompetanse:
teori og praksis

Prosjektet undersøker om og hvordan den pedagogiske intensjonen i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) har påvirket program- og emneplanarbeid og didaktisk praksis i norsk høyere utdanning. Den pedagogiske intensjonen i NKR operasjonaliseres i retning av 1) læringsutbyttebasert utdanning og 2) kategorien generell kompetanse. Prosjektet har to ben, et teoretisk og et empirisk.

Teoretisk sett søker prosjektet mot å avklare et begrepsinnhold når det gjelder ‘læringsutbytte’ og ‘generell kompetanse’. Empirisk er siktemålet å undersøke hvordan norske akademikere forstår og forholder seg til læringsutbytte, generell kompetanse og andre didaktiske grunnkategorier. Sentrale spørsmål er de følgende: Hva betyr læringsutbytte? Hva er en generell kompetanse? Hvilken innflytelse har NKR hatt? På hvilken måte og i hvilken grad er didaktisk praksis endret etter at rammeverket ble innført?

Kontaktperson: Pål Anders Opdal

Del dette på: