Illustrasjon hentet fra: Siv Måseidevåg Gamlem (2015), Tilbakemelding for læring og utvikling, Gyldendal Norsk Forlag 2015
Veien til doktorgraden er et langt løp som ofte er forbundet med prestasjonskrav, usikkerhet, stress og hindringer. Et slikt løp krever egenskaper som utholdenhet, motivasjon, gjennomføringsevne, evne til systematisk, analytisk og selvstendig arbeid og samarbeidsegenskaper. Ph.d.-studenten har behov for et nært samarbeid med veileder gjennom hele stipendiatperioden og en god relasjon mellom veileder(e) og stipendiat er ett av flere forhold som er viktig for å få kandidaten «igjennom».
Forskningsveiledning er et viktig bidrag til det å utdanne nye forskere og sikre kvalitet i forskningsarbeid. Å veilede ph.d.-studenter er derfor en sentral oppgave for faglig ansatte ved UiT. Det er behov for en økt satsing på feltet og å skape flere møteplasser der veiledere kan dele sine erfaringer. UiT har vedtatt at man skal stille formelle krav til alle forskningsveiledere.
Gjennomføringstiden ph.d.-studentene ved UiT bruker har de senere år vært dårligst blant breddeuniversitetene. Kunnskapsdepartementets mål er at 75 % av ph.d.-studentene skal fullføre studiet innen seks år, og nasjonalt var det i 2015 bare Universitetet i Bergen som oppfylte dette kravet. I 2016 hadde 63 % av stipendiatene ved UiT fullført innen seks år, en betydelig forbedring fra 50 % i 2014. UiT har arbeidet med å identifisere de riktige tiltakene som kan bedre gjennomføringen på doktorgradsstudiet. Forslagene ble behandlet og vedtatt på Universitetsstyremøtet februar 2017 (Sak 2/2017). Ett av tiltakene som ble vedtatt var:
Innen 2020 skal alle veiledere ved UiT ha gjennomgått veilederopplæring, og minimum hvert tiende år skal veiledere gjennomgå oppdateringskurs.
Result har avholdt forskningsveiledningskurs siden 2008 og 130 personer har fullført kurset. Høsten 2016 hadde UiT 798 stipendiater, en økning på 150 siden 2012. Forskningsavdelingen har gjort et overslag og har kommet fram til at mellom 500–600 faglige ansatte har behov for et slikt kurs, i tillegg til at det er ønske om at kompetansen skal vedlikeholdes og videreutvikles. Det økte behovet gjør det aktuelt å tenke ut nye modeller for forskningsveiledningskurs. Result er i gang med å utrede en ny modell, hvor man legger opp til et større samspill med fakultetene og at deler av kurset skal være online. Målet er å tilby det nye kurset fra høsten 2018. Forslaget og måten fakultetene involveres er noe vi ønsker å diskutere og forankre ute på fakultetene. Vi vurderer et tilbud med en felles samling og online moduler hvor deltakerne må bestå arbeidskrav for å få kursbevis. Result vil legge frem et konkret forslag som vi ønsker å diskuteres med fagmiljøene før jul.